Madlabilder forteller
Fergedrift før Hafrsfjordbrua ble oppført.
Bildet er fra ca. 1906 og viser transport av folk og gods over Hafrsfjord ved Buseneset og Jåsund (Tananger). Også fra Hestnes til Meling (Tananger) og fra Madlastø til Haga (Tananger) foregikk lignende transport over fjorden. En annen ferdselsåre mellom Madla og Sola gikk fra Møllebukta til Ytraberget.
Bygging av den første Hafrsfjordbrua.
På bildet pågår fundamentering av brulegemer. Den første brua over sundet var en steinbru med roterende brulegeme slik at seilbåter kunne slippe gjennom. Den ble åpnet i 1925 og erstattet da fergeforbindelsen mellom Buseneset og Jåsund. På begge sider av sundet kan man fremdeles se rester av den gamle brua. En av de runde steinpillarene står igjen i sundet, resten er revet.
I midten av juli 1920 hadde Luftfartsrederiet (DNL) bygget en hangar (Hafrsfjord Flyveplads) på Hinnalands eiendom ved Møllebukta. Den første flyruten var mellom Stavanger og Bergen. 26. juli 1920 kl.12.25 landet N.9, en Supermarine Chan og Hafrsfjord Flyveplads ble åpnet. (Det var Stavangers første flyplass, seinere kom Sola). Flyet hadde startet i Kristiansand kl.10.30, mellomlandet i Hafrsfjord for bunkring og fortsatte til Bergen hvor det landet trygt kl.15.40. Den første ordinære post- og passasjerflygningen gikk fra Madla den 16. august 1920. Pga tekniske problemer og stadige kanselleringer måtte selskapet (DNL) innstille postruten allerede 15. oktober 1920.
Kistene med omkomne etter den tragiske Holtaheia-ulykken 9. august 1961 i Strand kommune passerer Madlakrossen på vei mot Sola flyplass. Ulykkesflyet fra Cunard Eagle Aiways var av typen Vickers 610 Viking 3B og hadde med en hel skoleklasse fra Croydon som er en bydel sør i London. Ulykken hendte som følge av at pilotene av en eller annen grunn valgte en annen trasé enn annonsert ved innflyvningen. 39 døde hvorav 34 skolegutter, 2 lærere og 3 besetningsmedlemmer.
Navnet Møllebukta kommer av møllene som lå ved Møllebekken. Bekken har sitt utspring i Store Stokkavatn og renner ut i Møllebukta.
Mølla Baderestaurant ble oppført i 1933 av dansken Thorvald Paulsen og elektriker Rasmus Kvassheim. Byggmester var Sigmund Molaug. Utenom kaféen ble det også satt opp 2 pølseboder. Den ene i Møllebukta og den andre vis-à-vis dagens hovedport i Madlaleiren. Sistnevnte bod ble seinere overtatt av Hjalmar Larsen som drev en liten gård der Ragnhildsgate og Snorresgate møtes. Kaféen ble bygd på leid grunn. Stavanger kommune kjøpte Møllebukta som badeplass av Thomas Jørpeland i 1906. Mølla Restaurant ble i 1952 solgt til en annen danske, Adelhard Paulsen som var eier av huset fram til han døde i 1961.
Monumentet «Fiskerens kone» satt opp i Møllebukta av Madla historielag i 1994, er et minnesmerke over folks innsats og strev for å skaffe inntekter. «Fiskerens kone» – Ane Malene Jonsdatter Nilsen gikk fra Tananger til offisersmessen på Madlamoen for å selge mannens fiskefangst. Deretter gikk hun til Stavanger for å skaffe teinemat. Så tilbake til Tananger. Hun hadde en fiskekjipe på ryggen laget av vidje. For å spare skoene bar hun disse i hånden store deler av turen.
Madladrøsen tar utgangspunkt i 2 onsdager i måneden, den første og tredje. Helt siden starten (ca 2010) har medlemmer av Madla Historielag hatt kafeen utenfor Madla Handelslag (Forbrugen) som fast møtested. Her går praten om løst og fast akkopagnert av kaffe og wienerbrød/smørbrød. Samtaleemnene dreier seg mye om Madla- hva det en gang var og hva det fremstår som i dag. De fleste som møter opp er tidligere klassekamerater/barndomsvenner. Noen har en fortid i Madla IL på ulike nivåer. Derfor går samtalen glatt over bordet med innslag av gode historier og diskusjon/tolkning av gamle fotografier. Etter pandemien er antallet frammøtte tilbake til normalen – ca 12-15.
Foran fra venstre; Erik Roth, Thor Helge Lilledal, Per Einar Sørmarken, Arild Topdahl og Stein Nannestad. Bak fra venstre: Kjell Tobb Mønnich, Rolf Sørbø, Carsten Håland, Olav Thorsen, Per Tveita og Eyolf Plathe Pedersen
Fottballklubben «Falk» fra Madlamark ble Madlamester i fotball i 1957. Falk slo Skjold med 4-2 i finalen etter ekstraomganger. Falk har ca. 20 medlemmer og Per O. Tveita er formann. Medlemmene betaler kr. 3.50 i årskontingent. Foreløpig er det kun fotball, men på sikt ønsker de å utvide til badminton og skøyter.
Madla Handelslag arrangerte busstur for medlemmer i august 1956. Men én turdag for hvert kjønn! 30. august var kvinnenes turdag – til Stavanger- Flint via Sola, Soma og Sandnes. Styrer Hatløy hadde ordnet med kaker og wienerbrød underveis. Medlemmene var også innom såpefabrikken til Nordkronen. Turens høydepunkt var middagen på Hotel Atlantic med lammefrikasé og karamellpudding. På bildet ser vi 257 forventningsfulle kvinner som ble fraktet i 7 busser.
Malde Forbrugsforening ble stiftet i 11. desember 1907. Foreningen kjøpte forretningslokalet til handelsmann Ole O. Bøe som hadde drevet en varehandel og et slakteri siden 1900. Bøes varelager inngikk i avtalen og driften startet tidlig i 1908. Første paragraf i Forbrukens lover sier: «Dens formål er ved handel med forbruksartikler at skaffe medlemmene gode og billige varer, samt fremme selvhjelpstanken ved at give medlemmene anledning til af utbyttet at oppspare en kapital til hjelp i sygdomstilfælde eller ved arbeidsløshet».
Onsdag 3. mai 1916.
Et tysk luftskip, en zeppeliner «L20» (160 m lang og 23m bred) som hadde vært på bombetokt i England, fikk problemer på tilbaketuren til Tyskland. Luftskipet kom helt ut av kurs og seilte inn over Jærkysten ved Haar og videre mot Sandnes og Gandsfjorden. Etter flere «nestenlandinger» som reduserte mannskapet på 16 til 8 og tap av en del utstyr, endte zeppelineren i Hafrsfjord. Først landet den i sjøen mellom Grannessletta og Liapynten, så tok den av og havnet lenger ute i fjorden på Meling før den til slutt stoppet opp i fjæresteinene ved sjønaustet til Adolf Fjelde på Søre Sunde. Under krasjlandingene kom også torpedobåten «Trods» inn i Hafrsfjord og tok opp 3 offiserer som var falt i sjøen. Hendelsen vakte stor oppmerksomhet og folk strømmet til for å se. De som ikke hadde bil, syklet eller gikk. «Utover, utover. Cyklisterne jaget ivei i vild fart og adskillige sammenstøt fant sted, bilerne tutet til de ble hæse i hornet og fotgjængerne kom med tungen ut av munden som forjagte jagthunder». På toppen av det hele var det kraftig regn og folk kom hjem våte til skinnet – men med én spesiell opplevelse rikere! Zeppelineren måtte sprenges i stykker fordi den kunne blåse på land og skade både folk og bygninger. Braket kunne høres over hele distriktet – naust fikk takstein knust, og noen vinduer ble ødelagt pga det enorme lufttrykket. Folk samlet souvenirer både før og etter eksplosjonen. Den tyske besetningen ble arrestert og internert på Maldesletten. Zeppelinerens mannskap fikk forlate Madla etter 10 dagers internering.
Nærmere zeppelineren går det ikke an å komme.