Tekst: Tor Egil Knutsen
Arnt Birkedal er en ekte Madlagutt, født i 1959 og vokste opp i Madlamark. Foreldrene bygde hus på hjemgården til farfaren Ole Birkedal. Huset lå like ved «Kirketomta», et friområde som visstnok skulle bli den nye kirken i Madlamark på 70-tallet. Dette ble det aldri noe av, men navnet brukes av de lokale den dag i dag. Etter grunnskole og gymnas reiste Arnt til Stord og tok lærerskolen. Han jobbet som lærer i 15 år før han seinere ble forfatter på heltid. Etter noen år bosatt i andre deler av landet flyttet han etter hvert tilbake til Madla. Han og samboeren har nå hus med fin utsikt over Møllebukta og Hafrsfjord.
Under en samtale jeg hadde med Arnt fortalte han at det at han ville skrive, bli forfatter var noe han visste allerede som barn. Han hadde alltid likt å lese, oppdage spennende fortellinger og eventyr i blader og bøker. «Mitt skattekammer» var én kilde da han var svært ung, Robert Louis Stevenson, Walter Scott og tegneserier var andre. Men det som virkelig ga han rev i seilet var tiden på lærerskolen og miljøet på Stord lærerskole. Per Olav Kaldestad trekker han fram som den mentoren som ga han mye inspirasjon og drahjelp i skrivingen. I skolemiljøet fantes medstudenter som spilte gitar. Diktene hans ble akkompagnert og slo godt an. Tekstskrivingen gjorde han kjent og ettertraktet. Vamp, Ryfylke Visegruppe, Løgnaslaget, Britt-Synnøve Johansen, Annbjørg Lien og Jan Toft har framført én eller flere Birkedalstekster (besøk hjemmesiden hans for oversikt – arntbirkedal.no).  Å lese bøkene av datidens kjente forfattere; Jan Erik Vold, Dag Solstad, Einar Økland, Arild Nyquist, Gunnar Lunde, Eldrid Lunden ga inspirasjon og retning i skrivingen hans. I tillegg hørte han på musikken til Bob Dylan, Leonard Cohen, The Beatles m.flere. Det bør nevnes at han har gjendiktet mange britiske rocketekster til nynorsk - «Tenk deg» (John Lennon – 70 sanger gjendiktet på Stavangerdialekt), «Brua før Widecombe» og «To veker sist sommar» (britisk folkrock).  Drømmer, barndomsminner, kjærlighet, popmusikk og myter er temaer som ofte går igjen i bøkene til Arnt. Noen av diktene bærer også preg av sorg, lengsel og melankoli under en lett og lystig overflate. Bortsett fra sangtekstene er de fleste diktene hans skrevet i fri form, uten fast rytme eller enderim. I seinere utgivelser Foto: Herman O. Awuku. Arnt Birkedal er en ekte Madlagutt, født i 1959 og vokste opp i Madlamark. Foreldrene bygde hus på hjemgården til farfaren Ole Birkedal. Huset lå like ved «Kirketomta», et friområde som visstnok skulle bli den nye kirken i Madlamark på 70-tallet. Dette ble det aldri noe av, men navnet brukes av de lokale den dag i dag. Etter grunnskole og gymnas reiste Arnt til Stord og tok lærerskolen. Han jobbet som lærer i 15 år før han seinere ble forfatter på heltid. Etter noen år bosatt i andre deler av landet flyttet han etter hvert tilbake til Madla. Han og samboeren har nå hus med fin utsikt over Møllebukta og Hafrsfjord. Arnt Birkedal; mer enn 13 Humler 15 har rimene kommet mer fram og preget diktene. Det virker som om Birkedal fulgte godt med i timene på skolen – han bruker sitater og henvisninger til forskjellige bibeltekster i tekstene sine. Men fremfor alt så er det bøkene med dikt og prosa for barn, ungdom og voksne han er mest kjent for. Til sammen 35 bøker og noveller i ulike antologier (utgivelser med flere forfattere). Den siste boka hans «Ellinga, meldinga, Sandnesguten» ble anmeldt i Stavanger Aftenblad tirsdag 21.01.2020. Den fikk terningkast 5. Her er noen utdrag: «Rammeforteljinga handlar om Sandnesguten, guten frå Ruten … Det heile er lognt og varmhjerta, også når den satiriske snerten slår inn, og om det så er namngjevne individ i dikta, som Johan Mihle Laugaland, eller berre attkjennelege typar som «Torolv von Hodne von Middelthon», så verkar det ikkje ufint, men meir som ei tilhylt hylling, med glimt i auga… Stader og namn er ikkje berre tomme ord, dei er ladde med intensitet og identitet… Dei mest lovande tankefrøa frå den førre samlinga «Geografi» (2016), har tydeleg fått spira i det stille og blømer no fritt i bundne vers, med «rim i håret», vers som er slentrande og sjarmfulle, rause,røffe og humoristiske…Trubadurer i fylket, eller i dei nydøypte landsdelar: Her er det berre å tonesetja!» Arnt har stipend for etablerte kunstnere og har gjennom karrieren mottatt flere utmerkelser og priser: Han fikk Samlagsprisen i 2007 og Teskjekjerringprisen i 2008. I 2008 fikk han Rasmus Løland-stipendet fra Rogaland fylkeskommune. Fra 2001 til 2007 var Birkedal medlem av Det litterære råd i Norske Barne- og Ungdomsbokforfattere (NBU).  Han forteller at «13 humler», som kanskje er den mest kjente sangteksten hans, skildrer sommeren hjemme i Bergljots gate, slik han husker den fra han var liten. Og han forteller videre at da Vamp hadde konsert ved Marinebrygga i Møllebukta i mai 2017, satt han på terrassen og hørte på. En kunne høre musikken langt oppi Marka - og han tenkte at nå har «13 humler» funnet veien hjem.