Jernaldergården
Søndag 24. august 2008 hadde Madla Historielag «bydelsvandring» til Jernaldergården på Ullandhaug. Ca. 30 av medlemmene møtte. Walter Husebø ønsket velkommen. Arkeolog Olle Hemdorf var vår guide og fortalte levende om «Hafrsfjords betydning i 10000 år» som foredraget het. Vi gikk først opp til toppen ovenfor Jernaldergården der restene av den store gravhaugen fra bronsealderen ligger. Slike gravminner ligger ofte slik at de er godt synlige i terrenget, ikke minst fra sjøen og skulle fortelle om rikdom og makt, men også synes som et symbol for klanen. Hemdorf mente også å ane et mønster i anlegget av bronsealderhauger: De ligger slik at en kunne se mellom dem. Haugen på Ullandhaug var 3 m. høg og 27 m. i diameter. Det skulle mye stein til, mesteparten kanskje fraktet opp med handemakt men noe sikkert også med små trekkdyr. Under siste krig blei flere av bronsealderhaugene, sikkert pga. beliggenheten, «ominnredet» til kanonstillinger ol. og delvis rasert. Så også haugen her.
For 11000 år siden lå isen ennå innover fjella. Etter hvert som isen slapp taket i Nord Tyskland / Danmark trakk reinen nordover og menneskene fulgte med. I vårt område sto sjøen 16 – 20 m. høgere.For disse folka, som kom fra det som var et stort slettelandskap på den tida, var møtet med salt vatn noe nytt. Men de tilpasset seg raskt det rike fisket, sel – og isbjørnjakt og blei mer orientert mot sjø. Senere, mot slutten av eldre steinelder, blei klimaet bedre og landet dekket med tett lauvskog. Det var så godt med mat at Hemdorf mener det kunne være snakk om » 3 – dagers uke » for folket! Med matseddel av fisk, kjøtt, nøtter, bær osv. med honningdrikk til.
Men en ny mote kom sørfra: Man blei bønder. Med sau, geit, storfe som husdyr. De flytter rundt med dyra etter hvor det er beite, og lever egentlig som nomader. Tiden er ca. 3000 f.kr. Noe senere kommer en ny mote: fordyrking. Da blir man bofast og bonde med gard. Hemdorf mener det lå mange garder her rundt og på Jæren på denne tiden. Og kontakten mellom Danmark / Sør-vest Norge har vært relativt tett så langt tilbake som i Yngre steinalder, dvs. 2000 år f. kr. Fra Lista og vestover er det mange funn av flintredskaper produsert i Danmark.
Bronsealderen: De virkelig gamle navna på Jæren mener man er de som ender på a og er korte, som Madla, Tasta, Joa, Soma osv. Samkvem sørover mot Danmark og Nord Tyskland ( Ty ) viser seg ved at gardene i disse områdene og i Sørvest Norge er like med f.eks. hus med 2 stolperekker ( 2 skibs ), en overgang fra 1 stolperekke til å bære taket. Vi er kommet fram til 14 – 1500 f.kr. Denne hustypen holdt seg til ut i vikingtiden. Og bronsealderlurene fra Revheimsmyra er så like tilsvarende lurer funnet i Danmark at Hemdorf mener de godt kan være laget av samme person! På denne tid fikk også en religion fra områder noe lenger øst stor innflytelse i Skandinavia. En mener nå at Jæren var mye tettere befolket i bronsealderen enn det en trodde var tilfellet for få år siden, selv om bronsealderfunn fra tilsvarende områder i Danmark er mye rikere. Dette kan ha sin årsak i at jordsmonnet her angriper metallet mer, at museene i tidligere tider lå langt herfra, kanskje også en oppfatning av at dette var » hedenske » ting og ikke noe å ta vare på.
Jernalderen, da garden her oppe blei anlagt. Den lå i skillet mellom den sørvendte dyrka jorda og beitene mot nord, det var kort vei til begge disse for garden viktige områdene. Det som det tilsynelatende var mindre av her var vatn, noe de bøtet på med å grave flere brønner. Skogen forsvinner, den blir delvis beitet ned. Mange mener i dag at den rekonstruksjonen vi har her oppe ikke er helt riktig. Murene var nok mye de samme. Men husene kan ha vært høgere, da med treverk øverst og de kan ha hatt åpninger slik at dagslys kunne slippe inn.» Gildehallen » på Forsandmoen kan være en bedre rekonstruksjon. Hemdorf mener det fortsatt har vært mange garder her rundt, sannsynligvis flere enn på 1100 – tallet. Han mener at det som kalles » den Julianske pesten «, og som herjet Europa på 500 – tallet e.kr. også har tatt mange menneskeliv på Jæren og redusert antallet gardsbruk. Senere, i vikingtiden, på 700 – 800 tallet var det store, velstående garder rundt her. Men etter hvert blei jorda mer utpint. En fikk utfelling av jern ( aurhelle ) som vatnet vanskelig trengte jennom og forsumpet dermed mange områder. I dette var nok Forsandmoen mer utsatt enn Ullandhaug / Madla. Dette skjedde etter 2000 år med sammenhengende jordbruk.
Livet var nok primitivt på denne tiden. Men det er ikke det samme som at folk var dumme. Produksjon av stoffer av ull og lin, redskaper / våpen av bronse og senere jern og arbeid med jord og dyr førte vel til innføring av den senere så vanlige » 6 – dagers «, for ikke å si 7 – dagers uke. Kontakten vestover var viktig for disse folka. Her var det sjøen som var «veien». Veier over land og vogner til varetransport var det vanskelig med. Med så mange mennesker bosatt så pass tett måtte det nok et overordnet styre til, både religiøst, politisk og militært. Her har nok storgårder, eller kanskje hller små kongsgårder vært viktige.
M.W.