Stokka

Bydelsvandring, Stokka 3. juni 2007, sammen med Stokka – og Tasta Historielag.

Vi fra Madla møttes i Foren, ved Trafoen. Jostein Selvåg ønsket velkommen. Han orienterte først om slusa som demte opp vatnet langs gamle veien ved Mortvedt. Det var i 1902 , i en tørkesommer at Stavanger sitt vatnmagasin, Mosvatnet sviktet. Valget falt da på Stokkavatnet som nytt, fremtidig magasin. Men ved Møllebukta lå det 3 møller, som hadde rettighetene til vatnet. Disse kjøpte Stavanger Kommune ut. Til å begynne med blei vatnet pumpet opp til Madlamarkbekken og rant via den til Mosvatnet, samtidig som det renset seg. Pumpestasjonen lå på Ropeid sin eiendom. 

Stemmen, som turveien nå går over, blei anlagt i 1928 – 29., og er en blanding av stein og leire. Steinen tok en da en sprengte ut tomta til den nye pumpestasjonen og fraktet den over isen til byggeplassen. Leira fant en på Mortvedt- garden. 

På veien bortover mot Sandal hadde Walter Husebø et innlegg om hvordan disse bruka kom til. Alt øst for Foren som hørte til Madla, var opprinnelig en gard. I midten av 1800-tallet blei Sandal delt fra. Det var en tidligere sjømann ved navn Torsen som kjøpte. Senere blei dette igjen delt i 5 bruk som tilhørte Hovland, Selvåg, Ropeid,  Meling og Høyland. Det blei for øvrig opplyst at under krigen anla tyskerne en stilling på Selvåg sin eiendom, ei skyttergrav nærmest, som skulle dekke området SV for Stokkavatnet, vil jeg tro. Borte ved stranden til Meling lå det fram til ca. 1930 et ishus. Det var på 12 g. 30 m i grunnflate og 8 m høgt med sagespon som isolasjon og bygget en gang i 1870- åra. Etter å ha blitt fylt med Stokkavatnsis blei dørene lukket godt igjen og først åpnet utpå sommeren. Da blei isen knust, og fraktet til byen. Det var Ludvig Meling som dreiv dette, som også ga noe arbeid til bøndene rundt. Her var også vaskeplass for gardene oppi Madlamarka, og mange rundt i nabolaget hentet også vatn her om de behøvde det. 

Pumpestasjonen lå som neste stopp. Den kom i drift i 1930 og pumpet vatnet opp til et høydebasseng som lå på Våland. I den første tiden bodde vaktmester her fast i bolig som hørte til og som er borte nå. Ellers må en nevne at det  er  ikke få skøytepar som vintersdag er blitt slipt på pumpestasjonen. 

Fra nå av var det Stokka Historielag som ledet vandringen ved Kristian Bryne. Han kunne fortelle at før 1850 var det nesten bare lyng og utmark her. Jorda var kirke- og amtmannsgods som han kalte det. I 1802 var det 2 leilendinger her og til sammen 13 mennesker. Det blei bestemt i 1849 at jorda skulle stykkes opp og auksjoneres bort. Dette førte så til at rike Stavangerborgere kjøpte opp det meste. De hadde kapital, dyrket en hel del og bygde hus. Han nevnte en overtoller Ring (døtrene startet Rings Pikeskole) og Middelthon. Da det i 1880- åra gikk dårligere økonomisk for en del av handelshusa i Stavanger,  blei mye av ,jorda solgt videre til bønder fra Ryfylke, blant andre 2 brødre Lerang fra Høgsfjord.To døtre på det ene av disse bruka blei gift Våland. Disse dreiv gartneri og solgte på Stavanger torg. Det blei etter hvert mye blomsterdyrking her. Foruten Våland kom Zwerg til fra Tyskland rundt 1. Verdenskrig og dessuten Hodne og også andre om en utvider området noe. Det kunne dreie seg om en 20000 rutemeter, som ennå i våre dager er et betydelig areal. 

Vi kom så til Molaug og så på noen fiskekummer som den første eieren, Nymann anla. Det er mye røye i Stokkavatnet, og etter at den var fanget, blei de sluppet ut i dammene. Molaug dreiv dette videre, og kastet også med not. Den såkalte  “Litleholmen”, som ligger her huset etter krigen leirduebane m.m. for Jeger – og fiskeforeningen. Nymann anla også mølle mellom i bekken mellom Lille- og Store Stokkavatnet før han måtte selge, som før nevnt til Frafjordbuen Molaug. 

Vi passerte så en eiendom som Aleksander Kielland i sin tid bodde en stund på. Den blei senere eid og bebodd av en av Bjellandfamilien før det brant i 1947. 

Deretter kom vi fram til Foldøy- garden. Den er nå i kommunen`s eie, og huser bl.a. Stokka Historielags samling av jordbruksredskaper for hest og en del fine fotografier fra jordbruks- og gartneridrifta her fra før- og rett etter krigen, på låven i den gamle løa. Den blei for øvrig bygget av boktrykker Jakop Dreier. Han solgte så til brødrene Tobias og Tollef Foldøy.

Etter en hyggestund med kaffe, musikk og loddsalg var det vel hjem etter en fin tur for de vel 60 som møtte.    

M.W.