Revheim – Hestnes

Bydelsvandring på Revheim – Hestnes 5. september 2004

Ca. 50 medlemmer og andre interesserte var møtt fram da formannen, Per Olav Tveita ønsket velkommen til Søndagstur i mildt ettersommer vær. Ansvarlige for turen denne gang var Ingeborg Mikalsen og Endre Bjørnsen. Allerede ved starten ble vi orientert om at der Den Internasjonale skolen nå ligger, var det i tidligere tider torvmyr, der mange av gårdene i Revheim/Sunde hadde hver sin teig hvor de kunne skaffe seg torv til brensel.

1. stopp på turen var da vi hadde passert gården til Bjørg og Håkon Mæland. Her ble de to bronse lurene som er avbildet i historiebøkene funnet i 1894. Det var ei kvinne som fant dem da de var ute og skar torv. De er nå utstilt ved Arkeologisk museum. Det ble også fortalt at den gamle ridestien fra Sunde til Grannes gikk her. Bjørnsen, som orienterte om dette, var litt bekymret for at kyr og kalver som beitet ved siden av veien skulle bli skremt av megafonen han snakket i, men bekymringen var ugrunnet. De viste seg å være ivrige tilhørere og tydelig historieinteresserte.

2. stopp var ved Fluberget. Her har vi et stort felt med helleristninger som ble oppdaget i 1879. Det består av 170 figurer og 80 groper og er dermed det største helleristningsfeltet på Jæren. Stedet var trolig sammen med feltet på Aubeberget kultsted for mange mennesker, der fedrene og naturens krefter ble dyrket tiden 1800, 500 f.Kr. Her ble det ofret, bedt og takket for grøde fra jorda og fruktbarhet for menneskene. Kanskje ble bronselurene brukt her før de ble ofret i myra? Området er fredet, og det ble anbefalt å gå tilbake en gang en hadde god tid for å få med seg mer av området og studere helleristningene på nært hold.

3. stopp var ved snuplassen i Hestnesveien i høyden til venstre for veien lå det her en kvern i eldre tider som flere bønder var i sammen om. Det er en lianat der, som nå er lage i rør.

4. stopp, Hestnes. Det er to teorier om hva navnet Hestnes kommer av: Der hestene beitet, eller at neset ligner et hestehode. På Hestnes var det tidligere en fløttstasjon der folk kunne bli fraktet fram og tilbake mellom Meling på Solasiden og Hestnes. Det var vanlig at losene ble ført over her på vei til og fra losstasjonen i Tananger.

På Solasiden er brygga bevart, noe som dessverre ikke har skjedd på Stavangersiden. Videre fulgte vi den fine gangstien langs Hafrsfjord bort til mikkelsmesseveier skråningen opp fra fjorden har det ligget en husmann plass. Det ble også fortalt at her hadde vært fire hytter som ble brukt av kjente Stavangerfolk når de skulle feriere «på landet’: Disse er nå borte. Vi så et gammelt hus som er fredet, og området reguleres nå til friområde. Vi fortsatte opp Mikkelsmesseveien, og nå varmet sola så godt at de fleste måtte kaste jakkene sine, hvis de ikke hadde gjort det før. På vei opp til Revheimsveien kunne vi nyte en flott fuglekonsert fra grantrærne ved stien 

Den var aldeles gratis, trolig arrangert i takknemlighet over all maten fuglene nå har tilgang til i de nyskårne kornåkrene ved siden av veien. Så kom arkeolog Morten Bertheussen. Han avsluttet en interessant søndagstur med  orientering om utgravingene ved det nye utbyggingsfeltet på Revheim (Lerangs eiendom. Det var en engasjert og kunnskapsrik arkeolog som fortalte om det utrolig møysommelige arbeidet som ligger bak slike utgravinger. Det som ved første øyekast så ut som en rotete byggegrunn, viste seg å inneholde spor etter boliger, såkalte stolpehus, spor etter ard i gammel åker, og flere forskjellige typer graver. Her gjelder så visst ordene:» Se nøye skal du øyne det store i det små’: Det var nok en del av oss som fikk mer respekt for og undring over hva en kan finne ut om fortiden etter denne stunden der vi fikk komme så tett på et slikt arbeidssted.

Utgravingene er nå så godt som ferdige. Rapporter vilkomme etter hvert.

Nordis Frafjord (ref)